Kom hjem i går etter en aktiv ferieuke. Først var vi på clickercamp på Finnskogen, to dager med kurs i rallylydighet og to dager med jakttrening. Begge kursene med svært dyktige instruktører. Anna Larsson ga blant annet gode tips om baklengskjeding også i rallylydighet, hvordan trene innganger og øvelser på høyresiden, plattformtrening, sideforflytning ved hjelp av en lang planke, shaping av fremadsending til kjegle, innlæring av selvstendig inngang og gjennomføring av slalom både med venstre og høyrehandling. I tillegg til mye annet. Morsomt, selv om Lara var litt treig i den intense varmen. Deretter var det to dager jakttrening med Eva Thoren-Söderström med fokus blant annet på ro, fotgående og dirigering. Mye å lære og godt å få bekreftet ting jeg selv har tenkt, blant annet når det gjelder dirigering. I tillegg fikk jeg bra tips på sidedirigering. Ved å shape inn at hunden skal se i den retningen jeg peker før jeg sender blir dirigeringen mye tydeligere og lettere for Lara og forstå. Godt også å se at Lara ikke ser ut til å ha glemt så mye, selv om hun har vært en god stund ute av trening og hun fortsatt har noen ekstra kilo å dra på. Lille Kivi har lært seg å vente mens Lara jobber og jeg har fått pågangsmot til videre trening av valpen.
Deretter satt vi kursen nordøstover fra Finnskogen til Falun. Der var jeg så heldig å få være med på en treningsjaktprøve i Kuså. Fantastisk morsomt og nyttig. I Sverige bruker de mange flere fugleslag enn i Norge. I enden av en dirigering lå det en måke. Lara gikk bra ut, men ville ikke plukke opp fuglen. Ettersom det var trening kunne jeg gå ut å hjelpe henne. Hun bar måken tilbake igjen, og seinere apporterte hun måke fint. I søket lå det kråke og den kom også greit inn. Sidedirigeringen gikk også mye bedre etter treningen før i uka. Kivi klarte fint å ligge i bilen mens Lara var med meg. Men det motsatte bød på problem. Til min forskrekkelse var det Lara som laget leven når jeg hadde med valpen. Hm, jeg har en lang liste med ting jeg må trene på nå.
Den siste dagen i Kuså skulle det være trening, men den fikk vi ikke vært med på. Lara klarte å knekke kloen den siste gangen hun skulle passere strekkmetalltrappen på vandrerhjemmet i Falun. Heldigvis sprakk ikke kloa, men nervene lå bare. Vi brukte i stedet god tid på veien tilbake, med flere badestopp i sommervarmen.
Vel hjemme igjen fikk jeg den triste beskjeden at vår vorstehtispe Mea på 14 år var blitt dårligere og at det nok ikke bare var varmen. Hun hadde sluttet å spise og lå stort sett og sov. Det var klart at tida nå var inne. Det ble derfor en trist tur til dyrlegen i dag.
Mens vi prøver å venne oss til en tilværelse uten Mea humper Lara nå rundt med bandasjert pote og Kivi får høre det om hun er uforsiktig.