Alle gode ting er tre?

Høstsesongen ble ikke akkurat som forventet. Lara fikk løpetid i slutten av august. Det medførte at vi mistet både jaktprøven arrangert av lokalavdelingen og mesterskapshelgen. I etterkant har det blitt tre starter.

Jaktprøve Ringerike

Først ut var prøven til avdeling Ringerike i Strømsoddbygda. Den startet med en dobbeltmarkering, en and i vann og en due på land. Deretter var det en dirigering på andre siden av en bekk før vi gikk over til søket. Feltsøket var tungt, på begge sider av og i vannet. Lara jobbet fint og plukket inn fugl jevnt og trutt. Til sist fant hun en due lengst ut i feltet på andre siden av vannet etter et langt og tungt søk. Det kunne hun egentlig ha spart seg, ettersom det gikk noen ribbein på vei inn. Den siste dirigeringen gikk greit, men premiegraden forsvant med dua og nullen var sikret.Dommer var Peter Nordin.

Jaktprøve Næra

Helga etter satt vi kursen til Næra og avd. Gjøvik og Lillehammer. Men forventningene var kraftig redusert etterhvert som Lara hadde gitt tydelig tegn på at hun var falsk svanger. Da stiger hormonnivået, det bli vanskeligere å nå inn til henne og det blir ofte mye tull, særlig i forhold til viltet.

Prøven var i et idyllisk terreng, men myrlendt og tungt. Det startet med et langsmalt søk etter due. Deretter var det en dirigering over myra og ut i vannet. Det gikk ikke så bra. Lara kom seg ut i vannet men plasket rundt langs land. Hm. Deretter var det en dirigering til over myra i andre retningen etter en kanin. Den gikk også dårlig. Hun stoppet fint på stoppsignalet men gikk sine egne veger, ikke der jeg ville. Så var det en dobbeltmarkering. Den første kom greit inn, men på den andre måtte hun en tur innom der kaninen til makker hadde ligget før hun rotet seg fram til den siste dua. Så var det feltsøket igjen. Langs med landet i våtlendt terreng med grøfter. Det ble dagens trøst. Hun gjorde et fabelaktig feltsøk i det tunge terrenget og fikk med det en ikke helt fortjent 3. premie av dommer Arnulf Hustad.

Osloprøven

Optimist som jeg er startet jeg allikevel på avd. Oslo sin prøve på Sessvollmoen. I utgangspunktet en prøve som burde vært som skapt for Lara med mye fotgående og jaktlike situasjoner. Terrenget var en gammel hogsflate med forynging, noen steder relativt tett andre med lavt bjørkebuskas. Først var det en enkeltmarkering til hver hund. Deretter fikk de hver sin dirigering. Jeg blåste stopp litt for tidlig og måtte jobbe litt for å få henne videre ut, men det gikk sånn skapelig. Deretter gikk vi litt igjen før vi på ny fikk hver vår dirigering. Lara gikk fint ut, men litt for langt til høyre. Stoppsignalet gikk fint, men hun gikk i en bue fram til kaninen og ikke akkurat der jeg pekte. Egenviljen var sterk i dag. Dommeren kommenterte etterpå at han kunne ønsket noe mer kontanthet ved dirigeringen. Det er det vanskelig å være uenig i. Før og under den siste dirigeringen ble det skutt flere skudd i feltet, bak der vi jobbet. Det var en ny erfaring. Under feltsøket gikk vi fremover mens hundene jobbet. Lara jobbet fint. I kritikken står det at hun søker meget effektivt og bringer hurtig viltet inn. Det er gøy, ettersom det var søket vi strevde med dagen før. Det som ikke var så gøy var at hun tullet det til når hun hentet enkelte av endene. Opptaket, hjemkomsten og avleveringene var bra – MEN – når hun bar dem holdt hun enkelte av dem slik at de ble skadet. Ikke slik at hun knakk dem, men slik at fjærene løsnet og det ble sår. Også ender da, som hun aldri har hatt problemer med tidligere! Bare tull. Underveis i feltsøket fikk vi hver vår markering i den andre retningen. For at hunden skulle få med seg den måtte vi snu oss raskt slik at hunden fikk med seg hvor fuglen falt. Lara markerte godt og løste oppgaven raskt. Fotgående og ro ved fot var bra og vi kunne konsentre oss om å følge med. Det vil si, jeg konsentrerte meg. Lara spiste gras og la seg ned mens den andre hunden jobbet i feltsøket. Stressfaktoren var ikke særlig høy med andre ord. Det ble en ny tredje premie idag og jeg tar med meg det positive og avlyser videre jaktprøver og trening med vilt inntil hun er tilbake til normalen.  Det kommer nye muligheter 🙂