En hyggelig konsekvens av et aktivt liv med hund er muligheten for å bli kjent med hyggelig mennesker man ellers ikke ville møtt. I helga har jeg hatt besøk av Janne og Lara sin søster Loa, med mål om et siste certifikat til Loa slik at hun kan bli tildelt tittelen Norsk utstillingschampion. Janne og Loa kom fredag kveld. Begge har vært hos oss før, og Loa glir fint inn i hundeflokken. Så fint, at det hender jeg tar feil av hvem som er hvem av Loa og Lara.
En ulempe med et aktivt liv med hund er at det sjelden blir anledning til å sove lenge i helga. Vi sto opp i 6-tida, ettersom avd. Ringerike hadde satt opp curlyene fra morgenen av. Det var totalt 3 curlyer, Jeppe (Lilholms Easy Rider) med eiere hadde tatt turen over fjellet for å være med. Ada var der med Siri (Ringcurl’s Beatiful Siri) som også mangler et cert på championatet.
Først ut i ringen var Jeppe, han er en godt bygd hanhund, vel utviklet for alderen. Dommeren likte han godt men Jeppe trenger litt mer ringtrening. Siri stiller i åpen klasse, i dag handlet av Hans Ole Stenbro. Han kan sine saker og Siri viste seg riktig bra. Hun er velbygd med gode bevegelser, noe som kom fint fram i dag. Siri fikk CK og var dermed fortsatt med i jakten på championatet. Deretter var det Loa sin tur i brukshundklassen. Loa var ivrig i dag, bevegelsene hennes som alltidi fine. Janne får henne også til å stå fint, dommeren var fornøyd og Loa fikk også sitt CK. Så var det tid for kåring av beste tispe. Stor var gleden da han rakte ut hånden med den gule og røde sløyfen til Loa. Dommeren Phillip Johansson forklarte at han likte begge hundene godt. Han kunne ønsket seg Loa noe større, men ettersom pelsen hennes var bedre enn Siris i dag, valgt han å dele ut certet til Loa. Veldig hyggelig, særlig siden Janne hadde reist så langt for å delta.
Vi skulle vel ha blitt til finalene. Det er synd at de små rasene settes opp først. Det virker lenge å vente i mange timer for å delta i finalene. Vi valgte å dra hjem i stedet og tok med oss Lara og Kivi og dro på Fløytdammen for å trene. Der fikk først Kivi øve seg på å blir mere nøye på markeringer. Janne kastet en dummy fra relativt langt hold som landet i kanten av en myr med høyt gras. Kivi sirklet litt rundt før hun fant den. Så vitret Janne inn området før hun gjemte en liten dummy nede i graset uten at Kivi så det. Så kastet hun en «gressball» i samme området. Kivi brukte ikke lang tid på å finne den nedgravde dummyen.
Etterpå fikk hundene først en markering i vann de ikke skulle hente, så ble de sendt på en skjult dirigering i motsatt retning på land, før de fikk hente dummyen som lå i vannet. Hensikten med det var å redusere forventningene på vann. Den kan fort bli litt høy.
Janne er god med ballkasteren og kastet noen tennisballer over elva som landet i myra på andre sida. Deretter kastet vi en markering skrått til høyre som hundene ikke skulle hente før de hadde vært over elva etter tennisball. Oppgaven var utfordrende, også for oss som skulle holde styr på hvor ballene lå, slik at vi ikke dirigerte i feil retning. Målet er jo at hundene skal stole på oss og at vi vet hvor byttet ligger. Tida går fort når man trener hund, så middagen ble litt sein. Men været var fint, så vi fyrte opp grillen og spiste ute på verandaen. Den innkjøpte Cavaen kunne sprettes for å feire Loa som i tillegg til å få det norske utstillingschampionatet også er kvalifisert til det svenske. Gratulerer!