Etter at første valp var ute gikk tida uten at det skjedde noe mer. Lara pustet, hadde noen få pressrier som stoppet opp. Hun stelte valpen sin og var rolig. Men tida gikk og det var bare å ringe veterinærvakta. Vi ble enige om å se det ann en time til. Men fortsatt ingen action, så da var det bare å få Lara og valpen ut i bilen og kjøre til Kongsvinger. Heldigvis var datteren min og kusinen hennes der, og de ble med meg. Hos dyrlegen ble hun undersøkt og fikk en sprøyte med Oxytocin og litt senere en med kalk. Men fortsatt ikke mye aktivitet. Det kom pressrier når dyrlegen stimulerte, men ikke ellers. Da var det bare keisersnitt som var alternativet. Kort fortalt ble det litt dramatisk. Laras livmor hadde fått for stor påkjenning og revnet under operasjonen. Mens veterinæren jobbet for å stoppe blødningen og få ut valpene sto vi klar til å ta i mot med hjelp av dyrepleier. 3 store tispevalper og en bitteliten hanvalp med et relativt stort brokk virket spreke og etter å ha blitt tørket og frottert fikk de vente i varmeskapet. Samtidig jobbet vi hardt med å redde to av valpene som ikke klarte å puste ordentlig selv. En liten svart hanvalp og en stor svart tispevalp. Desverre var det ikke håp for noen av dem. Den svarte lille hanvalpen lå nærmest åpningen og var nok ikke livskraftig nok til å stimulere riene. Den svarte tispevalpen lå rett bak. Der hadde nok morkaka løsnet og den hadde vært uten oksygen for lenge.
Men også glede i sorgen. Lara kom seg ganske raskt til hektene igjen og gikk selv ut til bilen etterhvert og vi kunne reise hjem med tre fine spreke jenter, to brune og en svart, og en bitteliten brun hanvalp som var klar til å kjempe for sin plass i flokken. Stor takk til Kongsvinger veterinærklinikk og ikke minst til Frida og Sigrid som var med og støttet og hjalp til!
