Jeg fikk min første curly da jeg var 16 år, Printo Pajazzo. Han var min første hund og var med meg overalt gjennom fullføring av videregående, og studier på Landbrukshøyskolen på Ås . Han ble påkjørt som valp og fikk et stivt bakbein. Allikevel ble han 9 år og hadde et godt og aktivt hundeliv. Etter hvert fikk jeg også Varga, en Norsk Buhund før vi gikk over til å ha stående fuglehund. Varga hadde et kull med valper. En av valpene reiste til Finland og ble første norske buhund som ble BIS på en internasjonal utstilling i Finland.
Tanken på å få en curly igjen slapp imidlertid aldri taket. Når jeg hentet Lara som valp hos Lena Gottfridsson var det et etterlengtet møte med en krøllevalp igjen. Det føltes som å komme hjem, og jeg har vanskelig for å forstå at jeg kunne klare meg uten en curly så lenge.
Noe av det første vi gjorde var å delta på et helgekurs i klikkertrening. Senere gikk vi også på et klikkeinstruktørkus med jakt for retrievere som tema. Lara er en litt forsiktig hund og jeg opplever belønningsbasert trening som en god treningsform. Resultatet er i hvert fall godt. Jeg har aldri hatt en så lydig hund som Lara.
Vi har deltatt på utstilling og jaktprøve for retrievere. Med sin 2. premie i åpen klasse har hun oppnådd tittelen Nordisk champion og Norsk champion. Laras styrke på jakten er markeringsevnen og minne. Hennes svakhet er nok viltbehandlingen og ofte kunne jeg ønsket et større tempo. Når du driver med jaktprøver er det ikke til å stikke under en stol at det enkelte ganger er fristende å skaffe seg en reser av en jaktlabbe. Jeg minner meg stadig på at det er jo ikke for å vinne på prøver jeg har curly, men fordi jeg er glad i rasen. Men ambisjonene er der og jeg valgte å ha et kull valper på Lara. Faren er den amerikanske hunden Podunk’s Better Days Ahead med dokumenterte jaktmeritter. Resultatet ble seks flotte valper. En av dem Curlygames Singing Winds (Sambo) har blitt pappa til flere kull. Jeg håper også flere av dem blir satt i avl, ettersom jeg mener de har mye å tilføre rasen når det gjelder arbeidsegenskaper og med tanke på genetisk variasjon.
Lara og Laras datter Kivi (Curlygames Gypsy Queen) er et godt par og Lara har tatt sin oppgave som mor og oppdrager på alvor. En gang da Kivi var valp sendt jeg begge ut etter to dummyer jeg hadde kastet ut. Lara løp og hentet den første, men i stedet for å komme hjem løp hun til den andre dummyen, med den første i munnen. Jeg var redd hun hadde tenkt å sikre seg begge to, men det var ikke det hun hadde planlagt. Hun løp bare forbi, så kastet hun et blikk bakover for å se om Kivi plukket den opp. Men det gjorde Kivi ikke. Da løp Lara tilbake mot dummy nummer to. Når Kivi så oppdaget den og plukket den opp, løp Lara fornøyd tilbake til meg. Det kaller jeg å ta oppdragerrollen på alvor! Kivi har nå oppnådd de samme titlene som sin mor – Nordisk utstillingschampion og Norsk champion (med jaktmeritter). I 2017, tre år gammel tok hun tre førstepremier på jaktprøve i åpen klasse. Hun er med det godt og vel kvalifisert til eliteklassen. Hun har et høyere tempo enn sin mor og viltbehandlingen er ikke noe problem. Nå er det bare å fortsette treningen, bygge tillitt og selvtillitt så får vi se hvordan det går fremover.
I fjor hadde Kivi også sitt første valpekull etter et møte med Cimramin Faustoso (Easy). Det resulterte i 7 aktive valper det er spennende å følge fremover. Bella (Curlygames Totta) og Heti (Curlygames Heti) lever hos sine forverter Kristin og Naomi, mens Misha (Curlygames Ukkonen) deleies med sønnen min. Avhengig av hvordan de utvikler seg inngår de i planene fremover.
Nå har Lara hatt stevnemøte med Ghost (Hämykiveno Aivan Eka Vekara), jeg venter spent på resultatet!
