På sensommeren i fjor kjente jeg at Kivi hadde en kul på halsen. Ettersom den vokste, tok jeg henne med til veterinær. En prøve av innholdet i kulen ble lagt under mikroskopet. Resultatet viste da, i følge veterinæren, at det var spyttkjertelen som var forstørret. Dette var ikke noe å bekymre seg for før den eventuelt ble veldig stor.
Jeg slo meg for en periode til ro med det, men når Kivi fikk flere kuler på halsen tok jeg en ny tur. Da fikk jeg henvisning til spesialist og jeg skjønte at det nok kunne være mer alvorlig enn en forstørret spyttkjertel. Det bekreftet besøket hos spesialisten. Kivi ble grundig undersøkt, en av kulene ble fjernet og sendt til biopsi. Det ble også tatt andre prøver. Jeg fikk beskjed om at dette nok var lymfekreft og det ble forventet at biopsien ville bekrefte dette. Jeg ble ikke levnet mye håp om at det ikke var lymfekreft og vi ble enige om å starte cellegiftbehandling med en gang.
Heldigvis rakk Kivi bare en cellegiftbehandling før svarene forelå; Det ble ikke oppdaget kreftceller i biopsien! Spesialistene ble sittende å klø seg i hodet og vi ble enige om å be om en ytterligere prøve av biopsien, såkalt histokjemi ettersom det var noe uenighet om første tolkning. Heldigvis bekreftet også de videre undersøkelsene at det ikke er kreftceller i prøvene. Hun har ingen infeksjoner eller andre symptomer som kan forlare hvorfor hun har så reaktive lymfekjertler. Er det noen som har vært borti noe tilsvarende må dere gjerne ta kontakt.
Kivi har derfor blitt et mysterium for veterinærvitenskapen. Hun bryr seg imidlertid ingen ting om det. Hun er like sprek og glad som hun alltid har vært og jeg ser fram til mange fine år med Kivi.