Søndag var Liv Turid og jeg på Trondsbu for å trene. Vakker høstdag, overraskende fin temperatur og nydelig terreng. Liv Turid hadde vært medhjelper på klubbens retrieverprøve i åpen klass (AK), og vi la opp treningsopplegget tilsvarende som på prøven. I AK går man vanligvis i par, så da gikk jeg med både Mira og Kivi mens Liv Turid kastet og Vårin satt og ventet.
Det startet med en relativt kort markering hvor hunden satt på en sti og kastet kom inn i skogen og landet i blåbærlyngen. Det kan være en utfordring når markeringen lander i småkupert lyngterreng, spesielt om det er lite fert[1]. Derfor er det bra å trene på det, både på lange og korte avstander. Det kan også være vanskelig å følge dummyen når bakgrunnen er tett. Jeg bruker å telle til 3 sekunder etter at dummyen har landet for at hunden først kan lytte til hvor den lander og bruke litt tid på å lagre bildet.
Markeringer
Mira fant ikke sin markering med en gang, men lå fint i området og med god bruk av nesa kom hun stolt tilbake med dummyen. Kivi fikk også en enkel markering litt lenger fram og løste oppgaven fint. Deretter fikk de hver sin doble markering. Mira var først ut. Hun fant ikke dummyen med en gang og var på veg til den første kastede dummyen. Jeg blåste stopp og Mira stoppet og tok signalet mitt på at det var til høyre. Da fant hun dummyen med en gang, så da forsterket vi at hun kan ha tillitt til hjelpen jeg gir henne. Det er bra, for det trenger vi. Hun fant den andre dummyen greit. Kivi fikk også en dobbeltmarkering litt lenger fram.
Dirigering
Så var oppgaven dirigering – over en sti, og deretter gjennom et relativt åpent skogterreng uten en klar ledelinje. Til gjengjeld var ikke avstanden veldig lang. Her fikk Kivi prøve seg først. Hun krysset stien uten problemer, men dreide litt til høyre for dummyen (trodde jeg). Et stopp og søkesignal fra meg, Kivi stoppet og når søkesignalet kom plukket hun opp dummyen. Kivi løste oppgaven, men minuspoeng til meg. Mira dreide virkelig av til høyre og løp litt for langt. Hun hørte på stoppsignalet og jeg kalte henne helt tilbake. Jeg har hatt litt trøbbel med å få henne til å avbryte en oppgave og komme hjem. Så i stedet for å mase og prøve å dirigere henne til rette sted prioriterte jeg en god innkalling. Jeg sendte henne på nytt, enda nøyere på retningen og denne gangen lyktes hun.
Deretter var det ny dirigering på skrått i stigende terreng, med terrengveksling skog/hogstflate. Kivi dreide til høyre rundt en kvisthaug. Da kalte jeg henne tilbake. Vi har trent på at hun skal gå rett fram, selv om terrenget byr på utfordringer, så jeg lot henne ikke slippe unna med det. Når jeg sendte på nytt, løp hun rett fram og ble belønnet med å finne dummyen litt lenger framme. Mira fikk samme oppgave, og hadde i utgangspunktet fått hjelp ved at Kivi hadde gått opp løypa. Hun løp også til høyre rundt kvisthaugen, men rundet og fant dummyen. Notat til meg selv – trene Mira på at hun må forsere og ikke løpe rundt.
Fritt søk
Til slutt var det et felt der hundene fikk bytte på jobben. Begge to løp forbi de nærmeste dummyene. Mira plukket først en på midten og den som lå lengst ut. Jeg prøvde å vinkle Mira og gi søkstegnet lavere for at hun skulle sette på nesa fra starten av for å få med seg den siste dummyen som lå ganske nært oss. Det skjønte hun ikke og løp forbi igjen, deretter utvidet hun søket til utenfor søksområdet. Når jeg kalte henne hjemover, fikk hun en god belønning for å ta signalet. Hun fikk nemlig den siste dummyen i nesa og kom stolt hjem med den.
Vårin
Deretter kastet jeg for Vårin og Liv Turid. Det er en fryd å se Vårin jobbe, med stor pasjon og høy fart. God markeringsevne, fine avleveringer og stor søksiver i feltet. Jeg hadde planlagt å ta masse bilder, men som alltid gikk jeg helt opp i treninga og glemte kamera. Vi tok en liten videosnutt av Mira til slutt. Der hun demonstrerer at selv om hun har et godt bilde av hvor dummyen landet er det likevel vanskelig å lokalisere den i tett blåbærlyng med humper og dumper.
Planen var så starte Mira i AK neste helg, men det må vi se langt etter. Hun har fått løpetid, så nå planlegger vi i stedet Finlandstur. Der en fin brun hanhund venter på besøk.
[1] spor av vilt som hundene kan lukte