I stedet for sofa og VM, ble Johaug og Nortug ofret til fordel for to fulle dager med fokus på konkurranselydighet. Instruktør var Hilde Utvatne Marthinsen. Første økt jobbet vi med riktig utgangstilling og små steg forover, bakover og tilsiden. Vi har ikke jobbet så mye med utgangsstillingen og Kivi trengte mange repitisjoner for ikke å sitte skeivt. I jaktlydighet spiller det ikke så stor rolle hvor hunden sitter og om den går i helt riktig posisjon. I lydighetskonkurranser derimot er dette alfa og omega. Ettersom en og en hund prøvde seg av gangen ble det god til å følge med og hente tips fra de andre.
Hilde bruker en blanding av lokking, target og shaping. Lara responderer bra på fri shaping, mens det ser ut som Kivi blir mindre frustert om jeg bruker mere target og noe lokking. Interessant å se at de er så forskjellige. Etter å ha trent en del med plattformer holdt Kivi et godt show når vi skulle prøve kassa for å trene bakpartskontroll. Hun snurret rundt med alle bena oppe på den lille kassa. Synd ingen filmet da. Men ettersom det ikke ga belønning skjønte hun relativt raskt at poenget var å flytte bakbeina mens forbeina står oppe på kassa.
Vi prøvde også musematta som target. Frivillig start var vanskelig å få til etter 4 kvelder med jaktlydighetskurs på Lahaugmoen i februar. Men med litt oppmuntring slapp hun seg løs og løp til musematta. For å lære sidebevegelser brukte Hilde en planke, på samme måte som jeg lærte på Caniskurset i fjor. Kivi viste fine sidebevegelser fra høyre mot venstre. Litt mere trening så tenker jeg hun får til å følge bevegelsene mine begge veier.
Søndag var inngangene allerede bedre og hjelpen (hånd med godbit bak på låret som jeg flyttet fram når hun hadde vridd bakparten så hun var parallelt med meg) kunne tones ned. Den økten jobbet vi med skifte mellom høyt tempo (løpe til musematte) og konsentrasjon (fotgående). Det taklet Kivi fint, men det kan nok bli en utfordring når vi kanskje etterhvert skal kjede sammen flere øvelser med fart før en rolig en.
I neste økt var det luktdiskriminering som var tema som grunnlag for å lære hunden neseprøve. Dette er et lydighetselement der hunden skal løpe ut å plukke en spesiell pinne blant mange – den ene pinnen med eierens lukt.
Etter at Kivi hadde markert på riktig glass brukte hun mye tid på å snuse under stativet, rundt stativet i stedet for å markere flere ganger. Hilde mente å observere at Kivi ikke liker repetisjoner – hun hadde jo allerede markert riktig glass. Riktig observert – hun er jo en curly :).
I siste økta prøvde vi først innlæring av stå under innkalling ved hjelp av matskål med godbit bak hunden – innkalling og et værsegod midt under innkallingen. Kivi trengte 4-5 repetisjoner før hun bråsnudde for å hente belønningen. Neste trinn er å si stoppsignalet og deretter værsegod umiddelbart. Deretter øke tiden litt før værsågod kommer, så stopp – bra og så værsågod. Resultatet skal bli en rask innkalling og en umiddelbar stopp uten fokus fremover mot fører.
Så prøvde vi litt på luktdiskriminering igjen. Denne gangen byttet Hilde på glassene mellom hver gang Kivi kom for å lukte. Det ga resultater hun og jobbet konsentrert og aktivt for å finne riktig glass. Det er et poeng at hunden søker systematisk fra den ene kanten. Et flertall av gangene bør derfor glasset med lukten i være på den ytterste siden og øvelsen bygges gradvis opp med riktig glass som nr 2, nr 1, nr 3, nr 1 osv, slik at hunden vender seg til å starte på riktig side.
Nå er det bare om å gjøre å huske alt jeg har lært og å trene videre. Et av verktøyene jeg tar med meg var å bygge opp bruken av ordet bra, slik at det for hunden betyr at det du prøvde på nå var nesten riktig så fortsett å prøv en gang til enda litt hardere. Det er en god ting for Kivi som fort blir frustert om hun ikke skjønner hva jeg mener.
Det var et ordentlig artig kurs med varierende type hunder og nivå på deltagerne. Det var derfor ekstra lærerikt å se hva de andre gjorde. Kanskje lydighet ikke er så kjedelig allikevel?