For 14 dager siden var vi på jaktinternat med curlyklubben i Sverige med Eva Thoren-Söderström. Det var både trivelig og lærerikt. Det får jeg skrive mer om en annen gang. I dag tenkte jeg å skrive ned litt av det jeg lærte i dag på et unghundkurs med Daniel Higgs. Han innnledet dagen med å stresse hvor viktig fotgående og ro ved fot er. Er det «untidy» gjør vi det vanskeligere for hundene. Han brukte et halsbånd (ikke strup) med en kort line, for å unngå at hunden gjorde utslag, samt klikker og belønning og ros når hunden gikk fint. Dette for å unngå «mas» om hunden gjorde utslag. Denne kunne også sitte på når hunden ble sendt, ettersom lina er så kort.
Vi skulle gå fot med hunden til en stolpe, legge ut en dummy. Gå med hunden tilbake og sende ut. En helt ordinær øvelse, eller kanskje ikke? Han var opptatt av fordelen med å bruke en stolpe og en godt synlig dummy. Poenget med øvelsen var å bygge opp hundens selvtillit. Et annet poeng var hvordan vi sender hunden. Han var ikke helt fornøyd med måten jeg sender Kivi på. Det var jeg forberedt på og hadde argumentene klare, etter å ha testet ulike varianter og funnet den som passer best for meg. Et tredje poeng er å øke avstanden gradvis, og å redusere avstanden om terrenget er vanskeligere. Ikke revolusjonerende med andre ord, men godt å få det repetert.
Deretter gikk vi over til sidedirigering, også mot en stolpe. Et viktig poeng i starten var å stå nærme hunden for å sikre at hunden går i rett vinkel. Også en velkjent øvelse, men hans vekt på grundighet i starten og systematisk økning av vanskelighetsgraden er en grei påminnelse. Tanken her er også å bygge selvtillitt og rutine. Vi trente to og to på dette, mens han gikk rundt. Kivi var slett ikke slik hun var i går på kvalifiseringsprøven. Det var en del brennesle i graset, men «lell da, gut!».
Han hadde også en systematisk måte å bygge opp innlæring av dobbeltmarkering, eller kanskje egentlig dirigering med forstyrrelse. Her brukte han også stolper. Stolpen sto i en trekant, hund og fører ved den ene, mens det ble kastet dummyer mot de to andre. Først en enkeltmarkering ved hver stolpe. Deretter en dobbeltmarkering. Da var det et poeng at den sist kastede skulle ligge til venstre og at det var denne hunden skulle hente først i innlæringskjeden. Når hunden går på venstre side er det lettere å unngå at hunden går til markeringen som ligger til høyre. Neste trinn var å gjøre dette omvendt, dvs at den siste dummyen var den på høyre side og den skulle hunden hente først. Neste ledd – hente til venstre, men da ble den dummyen kastet først, så gjøre det motsatt. På den måten bygger man systematisk opp hunden ved at det legges til rette for at den gjør det riktig gang på gang, i stedet for å risikere at hunden gjør feil, at den stoppes ev. at den får et nei osv.
Kivi avslørte at hun nok ikke er en like naturlig dyktig markør som sin mor. Hans tips til å øke hundens evne til å markere var å bruke en godt synlig dummy i et åpent terreng som hunden så godt. Neste trinn er å legge en godt synlig dummy i litt gras – slik at hunden ikke ser den på avstand men raskt får øye på den når hunden nærmer seg riktig sted. Dette i stedet for at hunden skal gå over i jaktmodus når den skal hente en markering. Poenget er at hunden skal lære seg å se og huske hvor dummyen lander.
Etter lunsj skulle hundene lære seg å hoppe over et sauegjerde og hente en dummy og hoppe tilbake.
Til slutt fortalte og demonstrerte han hvordan han lærte inn stoppsignal. Først på innkalling, ved bruk av ball/leke, deretter sitt rett før leken ble kastet, sitt – hånd opp, så kast, deretter la han på fløytesignal. Han demonstrerte også bruk av targetmatte og kombinerte dette med sidedirigering. Han hadde hunden foran seg, i stedet for ved siden når han trente dette. Bakgrunnen for det var at han ønsket at hunden i startet gikk uten kommando.
En liten bonus til slutt var hvordan han lørte hunden å svinge til høyre når han brukte høyre hånd på utsignal og til venstre når han brukte venste hånd til utsignal. Dette gjorde han i starten ved å bruke halsbåndet og den korte lenke, slik at hunden ikke fikk løpt ut om den snudde til feil side. Det sier jo litt om hvor systematisk og grunig han legger opp treningen.
Jeg er litt skuffa over Kivi i dag, på slutten av dagen var motivasjonen slett ikke på topp. Jeg trodde det kanskje kom av at hun hadde vondt i labben, jeg oppdaget at hun hadde kuttet seg i tredepoten. Men når vi kom til parkeringsplassen ved hytta var det full speed og humøret var på topp. Da røk den teorien. Håper det er forbigående og at Lara kan vise curlyen fra en bedre side i morgen.