Svansviftarnas Brain Beauty Mira (Curlygames El Nicoya x Artistocurls Mirinda) gjorde et godt inntrykk på dommeren på NKK sin internasjonale utstilling i Trondheim. Mira ble beste tispe og best i motsatt kjønn. Best i rasen ble Ono (Skjerahaugens Train of Thought’s. En lite funfact er at Onos far er etter Mira sin mor lille My (Aristocurl’s Mirinda), så det var tante og nevø som ble BIR og BIM.
Utstillingen ble holdt på en stor travbane i Fannrem, sør for Trondheim. Dommer var Leif Ragnar Hjorth, selv oppdretter av Old English sheepdog og Puli. Det var en hyggelig atmosfære rundt ringen og veldig hyggelig å møte gamle og nye curlyvenner. Det var også hyggelig innenfor ringbåndet. Dommeren tok seg tid og var svært vennlig og rolig med de unge hundene som ikke var så vant med å vise tenner og bli håndtert av en dommer. Unghunden Shaun (Lisstassin Tempo) fikk således en god erfaring, fikk med seg et excellent og godt utgangspunkt for videre utviklingskarriere når kroppen får utviklet seg.
I åpen klasse hanhund møttes Ono og Viggo (Crimblescurl Hokey Cokey). To kjekke karer, hvorav Viggo hadde rukket å bli championer i forkant av utstillingen. Dommeren foretrakk Ono, som fikk cert og det internasjonale certifikatet CACIB og dermed ble ny norsk utstillingschampion. Det var hyggelig å møte begge disse hannene og deres hyggelige eiere og ekstra gøy at nevø Ono fikk championatet.
Ada hadde også tatt den lange turen til Trondheim med håp om å få juniorcertet på Emmeli (Ringcurl’s Emmeli Krølla etter Curlicue’s Nutcracker x Krisbo Istelle Amanda). Gleden var derfor stor når Emmeli ble beste junior og fikk med seg både junior cert og junior cacib. Texas (Lisstassin Tinde) fikk excellent, men trenger fortsatt litt tid på å utvikle seg.
I åpenklasse tisper fikk vi se Lisstassin Tove, datter av Aron (Curlygames Abraxas) og Lisstassin Tes. En sterk og muskuløs hund med kraftig benstamme og et vakkert uttrykk, et veldig hyggelig bekjentskap. I brukshundklassen var det Mira sin tur. Hun beveget seg fint og er lett å vise fram. Ut fra dommerens kommentarer til ringsekretæren kjente jeg at det tente et håp når jeg hørte setningene; «utmerket type og størrelse», «vakkert hode og uttrykk», «utmeket hals, vinkler og bryst» og «herlig temperament». Ettersom hun fikk CK var mulighetene fortsatt åpent for å få det etterlengtede storcertet.
I veteranklassen var det Kivi sin tur. Dommeren skrøt av kondisjonen hennes og ble spesielt begeistret for fine hvite tenner uten antydning til tannstein. Kivi holdt fin fart i ringen og dommer var fornøyd med bevegelser, vinkler og pels. Ettersom Kivi også fikk CK var jeg avhengig av hjelp når alle tispene skulle konkurrere mot hverandre. Stor takk til eier av Lisstassin Tinde som viste Kivi. Kivi fikk veterancert og veteran cacib. Jeg er litt usikker på om målet skal være at Kivi skal bli veteranchampion, norsk eller internasjonal. Det forutsetter at vi deltar på flere NKK eller internasjonale utstillinger for å konkurrere om dette, og jeg er litt usikker på om det er helger nok til dette.
Finale – spenning om championatet
Når beste tispe skal velges stilles de opp i rekkefølge – junior, åpen, bruks og veteran. Det vil si at jeg løp nest siste med Mira og Kivi var helt sist. Den følelsen du får når du blir vinket fram og plutselig løper først er vanskelig å beskrive. Da vet du at målet er innen rekkevidde, men ikke sikret. Stor var derfor gleden når Mira fikk beholde plassen foran Emmeli, med Kivi som nummer tre, foran Tove. Emmeli fikk sitt juniorcert og ble juniorchampion og Mira fikk sitt storcert og ble med det Norsk champion. Vi fikk begge det vi kom for og kunne virkelig glede oss over hverandres resultater. Lisstassin Tove slo tilbake på retrieverklubbutstillingen søndag, ble beste tispe med cert og championatet. Ono ble BIR og sanket vel flest sløyfer i løpet av helga.
Det er lett å oppsummere helgen som svært vellykket for alle impliserte med 4 nye championat-titler! Stor takk for hyggelig samvær!
