På nytt skulle reisen gå til Finland, for en forhåpentligvis vellyket date for Lara. Er Finland curlyens mekka? I hvert fall har de noen fine hanhunder å by på, i tillegg til mange veldig hyggelige mennesker!Denne gangen var buret jeg tidligere har lånt, opptatt. Jeg investerte derfor i et helt nytt bur. Jeg valgte å kjøpe et XL-bur. Litt stort for Lara, men passe også for Misha om han skal ut å fly i framtida.
Lara har ikke vært ute å flydd før, kanskje like bra da at tida ble i knappeste laget før avgang. Det ble mer å være effektiv og fokusert og ikke plass til så mange andre tanker. Lara fulgte med på notene og hadde ikke noe mot å gå inn i buret. Det var allikevel sårt å gå i fra henne, jeg kastet et langt blikk på buret der det sto på tralla klar til transport inn til flyet. Flyturen gikk greit, rolig luft. Vel framme i Helsinki var det spennende å vente på transportburet. Det var jeg ikke alene om. Det var to andre som ventet, en med portugisisk vannspaniel og en med spansk vannhund. Begge ute i samme ærend. Jeg fikk hjelp til å løfte buret opp på tralla og duret avgårde til tollsjekk. Der var det ingen, så da gikk vi bare videre. Endelig fikk Lara slippe ut. Hun var glad men ikke stresset. Så ut som turen hadde gått bra! Etter en liten matbit reiste vi videre med buss. Det ristet mye i bussen og Lara virket urolig. Men etter å ha skiftet til bussen som skulle frakte oss til Hämeenlinna slappet hun av og strakte seg ut i midtgangen. Godt å se. Bussturen tok ca 1 time og 20 minutter og endte på busstasjonen. Denne gangen hadde jeg latt tralla være hjemme, nå måtte jeg bære buret. Det er stort og uhåndterlig, men ikke veldig tungt (ca 8 kg). Heldigvis var det ikke så langt å gå. Lara fikk flere snusepauser enn ellers, godt med hyppig pauser.
Vel framme på Hotel Emilia ble vi tatt riktig godt i mot. Buret ble fraktet opp, og Lara fikk både vannskål og matskål. Jeg fikk en øl, og vi kunne slappe av etter reisen. Vel gjennomført så langt!
