Snø og is er i ferd med å forsvinne og søle og gjørme tar over. Men vi lyktes å finne et jorde som ikke var pløyd. Vi hadde med oss dummypooferen, litt vilt og dummyer i forskjellige størrelser. Mens vi planla dagens trening og plasserte pooferen fikk Lara hente noen dummyer. Vi konkluderte med at vi skulle legge hovedvekt på dirigering, men også lage en forstyrrelse/markeringstrening ved bruk av pooferen.
Vi etablerte tre områder, på det ene la vi ut vilt (2 krikkeender og en kaie), på et annet la vi ut små dummyer som vi gjemte litt under gress og kvister og på det tredje la vi ut dummyer. Mira og Vårin fikk være med rundt for å se områdene. Det gjør det litt vanskeligere for dem enn om de skulle sitte på avstanden vi skulle sende fra og se vi kaster ut. Kivi fikk sitte i bilen. Pooferen plasserte vi slik at dummyene ble skutt ut på skrått mot oss på lang avstand.
Dirigeringene gikk fint, men vi strevde med markeringene. Det fungerte godt nok som forstyrrelse, for det tok tid å få dette til. Avstanden ble for stor og det ble vanskelig for hundene å se nedslagsfeltet. Det ble en del turer fram og tilbake til pooferen i solsteika før vi fikk justert det riktig. Skritt-telleren ble fornøyd. Endene kom fint inn, men kaien fikk ligge i fred. Så har de i hvert fall møtt på en, så får vi legge ned litt trening for å venne dem til denne illeluktende fuglen.
Kivi fikk forsøke seg til slutt og vi fikk en fin liten treningsøkt med full fart. Det var ikke noe problem å hente kaien. Mulig opplegget var litt for enkelt, men det er jo heller ikke dumt. På den måte bygger vi selvtillit og glede. Takk til Liv Turid og Vårin for en fin treningsøkt i sola.
