Store jafs av hverandre og verden!

Valpene vokser nesten så jeg ser det. Nå veier de rundt 7 kg og leker heftig med hverandre og utforsker verden med stor apetitt. Vi har vært flere turer i skogen. En dag falt lille Heti i bekken, men neste dag forserte hun bekken uten å nøle. En annen dag var det Aina sin tur å dette i vannet. Ikke alltid like lett å ha kontroll på kroppen. Avd. Kongsvinger har et treningsområde på Fløytdammen hvor også de voksne kan løpe løs. Valpene fikk se Lara og Kivi bli sendt ut på dirigeringer. Det skjønte de vel ikke så mye av, men en dag er det kanskje deres tur.

Om dagen er de nå ute i hundegården sammen med Kivi mens jeg er på jobb. Ellers er de med oss i hagen eller i huset, inntil de om natten må holdes seg i sitt eget rom. Leken kan bli heftig og det hender Lara synes hun må ordne opp. Hun liker ro i flokken.

Valpene har også fått prøvd seg på vilt. Ikke alle skjønte konseptet om å bære, noen ville bare spise, men det kommer seg nok om de får muligheten.

Jeg har nå fått svar på gentestene. Heldigvis ingen overraskelser. Det var en ca fifty/fifty fordeling av frie og bærere av EIC og GSDIIa. Godt å kjenne til med tanke på mulig framtidig avl. Svaret gjorde også at puslespillet om hvilken valp som skal hvor falt på plass. Curlygames Peli (grønt halsbån) går til Danmark og har en framtidig oppgave som markprøvehund og ev. avlstispe. Heti (lilla halsbånd og nå uten) og Totta (blått halsbånd) til forverter og Aina reiser til Sverige og får en jaktlabbe som kompis. Forhåpentligvis blir det start på Aina etterhvert på jaktprøvve om alt går etter planen og hun fortsetter å vise anlegg for det. (Hun var av de som bar viltet.) Lille Heti vil få trening i spesialsøk og så kvikk og spretten som hun er skal vi ikke se bort fra at hun får prøve seg i agility også. Totta vil også vise seg fram på utstilling etterhvert, og kanskje i sporskogen. Om det blir noe mer får vi se. Hun er i hvert fall påmeldt på valpekurs hos den andre forverten. Hyggelig at valpene får tid sammen.  

Vi har også gjennomført en svært uformell valpetest. Takk til Vera som hjalp meg med det.  Den bød ikke på noen overraskelser og resultatet var vedlig jevnt. Alle valpene viste tillit, flokkfølelse, jaktlyst og lekelyst. Ingen reagerte heller på skarp lyd. Noen var nysgjerrige og undersøkte, mens andre ikke brydde seg om det i det hele tatt. Den eneste som ikke fant seg i å bli holdt fast var Kiitos, den tøffeste av dem. Det bekreftet at han må legge ut på den lange reisen til USA. Han får følge med sin nye eier som benytter anledningen til å være turist i Norge og blir noen dager. Eiers mål er at Kiitos skal få enn Master Hunt tittel, så får vi håpe de lykkes.  Ukkonen (sort hann med grått halsbånd og nå uten) har sønnen min plukket seg ut. Han får bli med meg på utstilling, ellers har han en viktig oppgave i å lære opp den yngre garde i å trene hund.

Helppo, den brune hanvalpen har et overbitt og blir mest sannsynlig turkamerat og familiehund i Asker til glede for seg og sin nye familie.   Til uka er det helsesjekk. Da håper jeg det ikke dukker opp noen overraskelser og at veterinæren kan bekrefte at Helppo ikke vil få store problemer framover.  Det blir spennende