Mulig vi har lagt lista høyt. Men etter høstens suksess på jakt er målet i år å stille i Åpen A-prøve i Danmark. Som ledd i oppkjøringa deltar Kivi og jeg på kurs i regi av avd. Oslo på Dillingøy med Øyvind Veel. Kurset har som mål at hundene skal tåle høyt trykk samtidig som de har fokus på oppgaven.
Tirsdag startet pent, ettersom det er tidlig i sesongen. Alle 8 ekvipasjene deltok samtidig, mens Øyvind fikk jobben med å skyte og kaste. Vi startet med å stå på linje på jordet, mens Øyvind skjøt og kastet to markeringer i jordekanten med siv og skog som bakgrunn. Deretter skjøt han et skarpt skudd med hagle i en 90 graders retning i forhold til oss, oppover jordet. Deretter skulle først en hund hente valgfri markering, mens hund nummer to skulle hente den andre. Oppgaven høres enkel ut, men hadde sine utfordringer. Noen ble distrahert av kruttrøyken de måtte passer på tvers av, andre forsvant inn i sivet og måtte blåses til bake. Alle sammen trengte fløytehjelp til oppgaven. Det jeg observerte var at når man bruker ut og sidesignaler både når hunden skal løpe kort og langt, virker det som det blir vanskelig for hunden. Jeg testet da å bruke stoppsignal og søk til siden (blåse søk mens armen peker til siden). Jeg vet ikke om det var flaks eller tydelig signaler som gikk hjem, men Kivi hentet sin korrekt på signalene. Farten inn var imidlertid litt så som så. Satser på at den tar seg opp nå når hun kommer i gang.
Vi flyttet oss så motsat vei og mot den andre jordekanten. Øyvind forsvant med en hel haug med dummyer inn i skogen og illuderte en drive. Skjøt og kastet dummyene rundt om kring, oppå en knaus, bak knausen, i tett kjerr og mere åpent. Hundene satt oppmerksomt og ventet og det var stort sett helt knyst på linjen. Når han kom tilbake fikk en og en sende sin hund inn i søksområdet. En oppgave som ikke var vanskelig, når det ikke var andre forstyrrelser. Men neste gang ble det skutt og kastet en markering, når en hund var på vei inn. Neste hund skulle da hente markeringen. Det ble straks litt mer utfordrende å passere over jordet uten å stikke nesa i bakken. Slik byttet vi på til alle hadde hentet. Da lå det igjen en eller to dummyer. Øyvind spurte om noen ville hente, og dumme meg klarte ikke å la være å tilby meg. Lærer aldri. Kivi lette og lette, kom tilbake og jeg sendte henne ut igjen. Jeg hadde i mellom tida gått nærmere søksområdet for å støtte henne. Akkurat når vi fikk beskjed å gi oss kom Kivi tilbake med en dummy. Der hadde jeg flaks gitt. Vi fikk vendt det til suksess og Kivi fikk belønning for strevet :).
Siste oppgave var en øvelse som kan bygges opp med økende avstand og smalere vinkel. Fører og hund la ut en dummy ved en pinne på jordet. Øyvind la ut en skjult på en annen pinne som sto på rett lingje fra den første pinnen. Fører og hund sto vinkelrett på, midt mellom pinnen på ca 20 – 30 meter. Øyvind skjøt et skudd mot dummyen hunden ikke hadde sett. Vi skulle så sende på den først og deretter på den de hadde sett. Det var enkelt for alle hundene, ettersom skuddet trigget nok til at de gikk blindt. Men med en avstand på 100 m og skudd i flere retninger blir det nok atskillig mer krevende.
Det blir det nok også neste gang ettersom trykket da skal økes. Nå har jeg imidlertid fått et målbilde av hva Kivi skal kunne, så er det bare å prøve å legge opp gode treninger fremover. Det var deilig å kjenne gras og ikke snø under føttene og godt for Kivi å få noen gode oppgaver å bryne seg på .
